Hvordan finne sannheten

Det henvises ofte til enkelte uklare vers fra Bibelen for å underbygge påstanden om at Jesus på en eller annen måte var guddommelig. Hvis man derimot ser på de klare, direkte vers i Bibelen, ser man gjentatte ganger at Jesus blir omtalt som et ekstraordinært menneske, men ikke noe mer enn det. De religiøse skrifter og historiske og logiske fakta om Jesu liv, er avgjørende for å komme frem til Jesus sin virkelige natur. For å kunne klare å sette pris på sannheten om Jesus er det i tillegg nødvendig at man legger til side barnetroen, og er villig til å ta en ny vurdering som ikke er basert på følelser og blind tro, men på fakta.

Var Jesus Gud ifølge Bibelen?

Bibelen inneholder mange vers hvor Jesus snakker om Gud som noe annet enn ham selv. For eksempel da en mann adresserte Jesus som «Gode lærer», svarte han ifølge Bibelen: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god unntatt den éne Gud.»^[1] Ved et annet tilfelle sa han ifølge Bibelen: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Som jeg hører dømmer jeg, og min dom er rettferdig, fordi jeg søker ikke min egen vilje, men viljen til Ham som har sendt meg.»^[2] Ifølge Bibelen taler Jesus om Gud som en separat eksistens og ikke som om han selv var Gud. Han er sitert å ha sagt: «Jeg skal opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.»^[3] I det følgende verset bekrefter Jesus ifølge Bibelen at han var sendt av Gud, og dermed at han selv ikke var Gud: «Dette er det evige liv: å kjenne Deg, den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus som du sendte.»^[4] Ifølge Bibelen sa Jesus også: «Jeg går til Faderen, for Faderen er større enn meg.»^[5] Her kommer det klart frem at Jesus ifølge Bibelen anså Faderen som noe eksternt fra ham selv, som også var større enn ham selv. Hvis Jesus var Gud ville han ha bedt mennesker om å tilbe ham, men han gjorde det motsatte og godtok ikke at noen tilba ham. Han sa ifølge Bibelen: «Og forgjeves tilber de meg.»^[6] Hvis Jesus hevdet å være Gud burde det ha vært hundrevis av vers i Bibelen som ville ha nevnt dette. Men det er ikke ett enkelt vers i hele Bibelen hvor Jesus sier: «Jeg er Gud» eller «tilbe meg».

Var Jesus Gud ut fra hans natur og karakter?

Jesu natur og karakter var helt ulik Guds natur og karakter, noe vi ser komme frem i flere deler av Bibelen. Gud er allvitende, men Jesus, ved sin egen erkjennelse, var ikke allvitende. Dette kan man se i følgende avsnitt der Jesus sier ifølge Bibelen: «Men ingen vet når dagen eller timen kommer, ikke de himmelske engler og ikke sønnen. Bare Faderen vet.»^[7] Gud er uavhengig av alt. Han trenger ikke søvn, mat eller vann. Jesus både spiste, drakk, sov og var avhengig av Gud. Jesus sier ifølge Bibelen: «Likesom den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever på grunn av Faderen.»^[8] Et annet tegn på at Jesus var avhengig av Gud, er at han ba til Gud. Bibelen sier: «Og han (Jesus) gikk litt videre og kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba.»^[9] Dette viser at Jesus selv søkte hjelp fra Gud. Gud, som er den som besvarer bønner, trenger ikke å be til noen.

Bibelen er tydelig på at Gud er usett, og at det ikke er mulig å se Gud. Ifølge Bibelen sier Gud: «For ingen kan se Meg og leve.»^[10] Jesus var et menneske som ble sett av tusenvis av mennesker, så han kan ikke ha vært Gud. Videre gjør Bibelen det helt klart om det fortsatt skulle være noen tvil. Bibelen sier: «Gud er ikke et menneske.»^[11] Det er dermed ikke mulig at Jesus kan ha vært Gud. Bibelen forteller også at Gud er for mektig til å være inne i Sin skapelse: «Men hvordan kunne Gud noensinne leve på jorden med mennesker? Hvis himmelen, selv den høyeste himmel, ikke kan inneholde Deg.»^[12] Ifølge dette verset kan ikke Jesus, som levde på jorden, være Gud.

Bibelen kaller også Jesus en profet: «Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: ‘Hvem er dette?’ Og mengden svarte: ‘Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.’»^[13] I et annet Bibelvers står det: «Kvinnen sa til ham ‘Sir, jeg kan se at du er en profet.’»^[14] Jesus avkreftet ikke at han var Guds profet, han bekreftet det da han snakket om seg selv ifølge Bibelen som sier: «For Jesus selv bevitnet at en profet ikke har noen ære i sitt eget land.»^[15] Kan Jesus ha vært både Gud og Guds profet på samme tid? Det gir ikke mening. I tillegg informerer Bibelen oss om at Gud ikke forandrer seg: «Jeg, Herren, endres ikke.»^[16] Gud kan dermed ikke ha endret seg til å bli født i en menneskekropp. Jesus i motsetning til Gud, gikk gjennom mange forandringer i sitt liv, som alder, høyde, vekt osv. Dette er bare noen av bevisene i Bibelen, som gjør det klart at naturen og karakteren til Jesus og Gud var helt ulik. Noen kan hevde at Jesus hadde både en menneskelig og en guddommelig karakter, men det er en påstand som Jesus aldri kom med. Og det er helt klart i strid med Bibelen som fastslår at Gud har én karakter.

Var Jesus Gud ut fra et logisk perspektiv?

Sett fra et logisk perspektiv er det ikke mulig at Jesus var Gud. Gud er allmektig, evig og uavhengig av alt. Jesus var det stikk motsatte. Det er dermed en logisk umulighet at Den Evige Gud døde på et kors, at Den Allmektige Gud var et svakt menneske og at Den Selvforsynte Gud var avhengig av mat og drikke. Responsen på det nevnte er ofte at Gud kan gjøre hva som helst. Det er riktig at Gud er allmektig og kan gjøre det Han vil, men Gud gjør bare det som er i Hans natur. Man kan for eksempel spørre: «Kan Gud slutte å eksistere?» Eller: «Kan Gud gjøre noe ondt?» Det finnes to vanlige svar på slike spørsmål. Enten: «Nei, Han kan ikke det», som motsier de kristnes påstand om at Gud kan gjøre alt, eller: «Ja, Han kan hvis Han vil, men Gud vil aldri gjøre noe ondt eller slutte å eksistere fordi det ikke er i samsvar med Guds natur.» Hvorfor er da dette sant når det gjelder Guds godhet eller eksistens, men ikke når det gjelder Hans andre egenskaper? Akkurat det samme kriterium gjelder for at Gud er én, evig, og selvforsynt. Akkurat som det ikke er i Den Gode og Evige Guds natur å gjøre ondt eller slutte å eksistere, er det heller ikke i Den Evige, Selvforsynte, Skapers natur å bli et midlertidig og trengende vesen. Så påstanden om at Skaperen ble skapelse og fortsatt forble Skaperen, er en påstand som aldri kan bevises, siden det per definisjon er en umulighet.

Var Jesus Guds sønn ifølge Bibelen?

I Bibelen er Jesus noen ganger referert til som «Guds sønn» og Gud som «Fader». Ved å sette disse navnene sammen kan det påstås at Jesus er Guds sønn. Men hvis vi ser på hver av disse titlene i sine kontekster, vil vi se at de er symbolske og ikke skal forstås bokstavelig. «Guds sønn» er et begrep som brukes i gammel hebraisk for en rettskaffen person. Ifølge Bibelen kaller Gud Israel for Hans «sønn»: «Dette er hva Herren sier: ‘Israel er min eldste sønn’.»^[17] I et annet Bibelvers fortelles det om Guds førstefødte sønn: «… jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.»^[18] David kalles også «Guds sønn»: «Herren har sagt til meg: ‘Du er min sønn. I dag har Jeg blitt din Fader’.»^[19] Ifølge Bibelen sier Gud at Han har valgt Salomo som sin sønn: «… jeg har utvalgt ham til å være min sønn, og jeg vil være hans far.»^[20] Faktisk blir alle som er rettskafne referert til som «Guds sønn» i Bibelen: «Alle som er ledet av Guds Ånd er Guds sønner og døtre.»^[21] På samme måte, når ordet «Fader» brukes for å referere til Gud skal det ikke forstås bokstavelig. Det er en måte å vise at Gud er Skaperen, Opprettholderen, Beskytteren osv. Det finnes mange vers som forklarer den symbolske benevnelsen for ord som «Fader». Et eksempel er det følgende Bibelverset som sier at Gud er: «… én Gud og alles Far.»^[22] Jesus sa ikke at Gud bare er hans personlige far. Fra Bibelens gjengivelse av Jesu ord forstår man at ordet «Far» ble brukt metaforisk for de troendes nære forhold til Gud. Jesus sa ifølge Bibelen: «Jeg skal opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.»^[23]

Var Jesus Guds sønn ut fra et logisk perspektiv?

Til tross for at Bibelen er klar på at begrepet «Guds sønn» er brukt metaforisk, er det mange kristne som hevder at Jesus virkelig var Guds sønn. Da kommer spørsmålet: Hva mener disse kristne når de sier «Guds sønn»? En menneskesønn er et menneske som hans mor og far. En elefants sønn er en elefant som dens mor og far. En løves sønn er en løve som dens mor og far. Vil det si at Guds sønn også er Gud? Det er jo det som blir utfallet ved å ta Bibelens metafor bokstavelig. I så fall er man tilbake til den samme logiske bristen som oppstod ved å si at Jesus er Gud. Det gir rett og slett ikke mening. Et annet problem dette bringer med seg er; hvordan kan man rasjonelt hevde at Maria, et menneske, er Guds mor, eller moren til Guds sønn? Hvis hun er moren til Gud, gjør ikke det henne til en større Gudinne enn Gud? Hvis hun er moren til Guds sønn, gjør ikke det henne til Guds Gudinnekone (uten at Gud i det hele tatt er gift)? Enda flere problemer oppstår når vi tenker på at kristne tror at vi er Guds barn, for hvordan kan Maria være både Guds datter og mor?

Var Jesus Herren ifølge Bibelen?

Jesus blir noen ganger kalt «Herre» av disiplene. «Herre» er et begrep som brukes for Gud, men også for folk som er høyt respektert. Det finnes mange eksempler på at ordet «Herre» blir brukt for mennesker i Bibelen: «Så de (Josefs brødre) gikk opp til Josefs tjener og snakket til ham ved inngangen til huset. ‘Vi ber om forlatelse, vår herre’, sa de.»^[24] I andre deler av Bibelen kaller til og med disiplene Jesus for Guds «tjener»: «Vår fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus.»^[25] Dette viser tydelig at når «Herre» brukes for å referere til Jesus, er det en tittel som viser respekt, ikke guddommelighet.

Var Jesus en del av en treenighet ifølge Bibelen?

Treenigheten er læren om at Faderen, Jesus og Den Hellige Ånd er tre personer, men én Gud. Shirley C. Guthrie – prest, forfatter og professor i kristen systematisk teologi – skrev i sin bok Christian Doctrine: «Bibelen lærer ikke treenighetsdoktrinen. Hverken selve ordet ‘treenighet’, eller språk som ‘én i tre’, ‘tre i én’, én ‘essens’ (eller ‘substans’), og tre ‘personer’, er bibelsk språk. Doktrinens språk er språket fra antikkens kirke tatt fra klassisk gresk filosofi.»^[26]

Det nærmeste verset en kan finne som brukes for å underbygge teorien om en treenig gud er det følgende verset: «For det er tre som vitner i himmelen; Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd, og disse tre er én.»^[27] I senere tid har man funnet ut at dette verset ikke eksisterte i de tidligste manuskriptene, men ble lagt til senere. Av den grunn er verset fjernet fra en rekke nyere oversettelser. Blant annet de engelske oversettelsene New International Version, New Living Translation, New American Standard Bible, International Standard Version, English Revised Version, World English Bible, The Revised Standard Version og mange fler. Verset er også fjernet i Det Norske Bibelselskap sine utgaver av Bibelen. For å fylle opp plassen til det fjernede verset har flere av disse Bibelversjonene splittet det neste verset så man ikke legger merke til at et vers mangler. Med andre ord, selve verset som var fundamentet i treenighetslæren er blitt fjernet fordi det var fabrikkert.

Ser man bort fra Den Hellige Ånds rolle i treenigheten, gjøres det noen ganger et forsøk på å i det minste påvise at Jesus og Gud er én og den samme ved å henvise til Evangeliet etter Johannes, kap. 10 vers 30, som sier: «Jeg og Far er ett.»^[28] Hvis man leser versene som kommer før dette verset forstår man ut i fra konteksten at det ikke er snakk om et fysisk «ett», men «ett» i misjon. De foregående versene forteller at Jesus sier ifølge Bibelen: «... ingen skal rive dem ut av min hånd. Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. Jeg og Far er ett.»^[29] Ut i fra dette ser vi at det ikke er snakk om et fysisk «ett», og dette kommer enda klarere frem i versene som kommer etter: «Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. Jesus sa til dem: ‘Jeg har vist dere mange gode gjerninger fra Far. Hvilken av dem vil dere steine meg for?’ Jødene svarte: ‘Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.’ Jesus svarte: ‘Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: ‘Dere er guder’? De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft. Hvorfor sier dere da om ham som Far har helliget og sendt til verden: ‘Du spotter Gud’ når han sier: ‘Jeg er Guds Sønn’?’»^[30] Her ser vi at jødene anklaget Jesus for å spotte Gud ved å si at han var Guds sønn. Så Jesus gjorde det klart i disse versene at det å bli kalt Gud eller Guds sønn ikke er å spotte Gud når det ikke er bokstavelig ment. Hadde det vært bokstavelig ment ville jødene selvsagt hatt rett i sine anklagelser om at Jesus spotter Gud ved å akseptere å bli kalt Guds sønn. Som bevis på at det ikke er ment bokstavelig sier Jesus til jødene at det i deres egne skrifter står at: «De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder ...» Det at Guds Profeter ble kalt for guder eller sønner av guder var vanlig, og betydde ikke at de fysisk var Gud og dermed var det heller ikke gudsbespottelse.

Hvis man for argumentets skyld sier at Jesus mente at han var fysisk i «ett» med Gud, kan man lese videre i Evangeliet etter Johannes, som sier: «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. ...»^[31] Om man leser det opprinnelige greske manuskriptet ser man at det er det samme ordet for «ett» som er brukt begge steder i Johannes’ Evangelium. Så hvis man sier at det skal tolkes som at Jesus er fysisk i «ett» med Gud, betyr det at Jesu disipler også er fysisk i «ett» med Gud. Da har man ikke lenger en treenighet, men 1 Hellig Ånd + 1 Far + 1 Jesus + 12 disipler, som sammenlagt utgjør 15 gudeskikkelser, en femtenenighet. Dette kan umulig være det Jesus har ment. Ifølge Bibelen var Jesus ett med Gud og sine disipler i misjon, ikke bokstavelig.

Var Jesus en del av en treenighet ut fra et logisk perspektiv?

Treenighetslæren går ut på at hver av de tre personene som utgjør Gud, både sammenlagt er 100 % Gud og hver for seg er 100 % Gud. Læren sier altså ikke at Faderen er 1/3 av Gud, Jesus 1/3 av Gud og Den Hellige Ånd 1/3 av Gud. Hver og en av disse tre personifiseringene er 100 % Gud, og ikke 33,33 ... % Gud, som sammenlagt skal utgjøre 100 % Gud. Fra et logisk perspektiv er det ikke mulig å forsvare treenighetslæren om at 1 + 1 + 1 = 1. Det er ikke mulig at tre helt forskjellige personer med eget intellekt og vilje, kan være én og den samme.

Det gjøres allikevel flere forsøk på å forsvare dette konseptet gjennom ulike analogier. Det sies bl.a. at slik en mann kan være far, bror og ektemann, og fortsatt være én og samme person, kan Gud være Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, og fortsatt være én og samme Gud. Denne forklaringen innebærer dog at hvis én av de tre rollene til mannen – uavhengig av om det er faren, ektemannen eller broren – dør, så dør også de to andre. Det er fordi det er én og samme person i tre ulike roller. Så hvis denne analogien skal brukes vil det bety at da Jesus døde på korset ifølge de kristne, døde også Faderen og Den Hellige Ånd, med andre ord, Gud døde fullstendig.

Noen sier at treenigheten er som vann; H₂O. De sier at slik H₂O kan ta form som væske, damp og is, kan Gud ta form som Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Problemet med denne analogien er at den samme mengden H₂O ikke kan ta alle tre former samtidig. H₂O kan ikke samtidig være væske, damp og is. Det går fra én form til en annen avhengig av temperatur. Hvis Gud er som H₂O kan ikke Gud ha vært Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd samtidig. I tillegg, hvis man f.eks. drikker opp H₂O i dets væskeform, eller spiser det opp mens det er is, eksisterer ikke de andre formene lenger. Dvs. at hvis Gud er som H₂O, kan ikke Gud lenger ha eksistert pga. de kristnes forestilling om at Jesus døde på korset, for da døde også Faderen og Den Hellige Ånd.

Noen sier at treenigheten er som et egg. Du har skallet, eggehviten, og plommen, men det er ett egg. Problemet med denne analogien er at skallet, eggehviten eller plommen, hver for seg ikke kan utgjøre et helt egg. De er deler av et egg. Dermed er analogien feil, fordi de kristne tror at hver av de tre personifiseringene av Gud er fullkomment Gud, og ikke én del av Gud.

Noen sier at treenigheten skal forstås slik at Gud er ett vesen, men uttrykker seg som tre forskjellige personer. Altså Gud er «hva» treenigheten er, mens Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er «hvem» treenigheten er. På samme måte som menneske er «hva» du er, og navnet ditt er «hvem» du er. Det kan f.eks. være tre forskjellige mennesker med tre forskjellige personligheter, men deres vesen vil fortsatt være ett vesen, altså menneske. Problemet med denne sammenligningen er at selv om det er tre forskjellige personer med ett og samme vesen, altså det menneskelige vesen, er det også tre forskjellige mennesker, og ikke ett menneske. Hvis denne analogien brukes om treenigheten vil det si at Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er alle Gud i vesen, men de er ikke én Gud. De er tre guder fordi det er tre personer som innehar guddommelig natur. Treenigheten kan altså på ingen måte forsvares fra et logisk perspektiv.

Jesu budskap om Gud var lik profetene før ham

Profetene i Det gamle testamentet, som Abraham, Noah og Jonas forkynte aldri at Gud var en del av en treenighet, og de trodde aldri på Jesus som sin frelser. Deres budskap var enkelt: det er én Gud og Han alene fortjener all tilbedelse. Det gamle testamentets monoteistiske gudskonsept lød slik: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.»^[32] Det gir ikke mening at Gud sendte profeter med dette ene monoteistiske budskapet i tusenvis av år, og så plutselig ombestemte Gud seg og sa at Han er en del av en treenighet, og at man må tro på Jesus for å bli frelst. Er det mulig at alle de tusener av Guds profeter sin lære om at Gud kun er én, uten noen fysiske sønner eller døtre, og uten å være tredelt, var feil? Det er ikke mulig at alle Guds profeter tok feil om gudskonseptet, som er den aller mest essensielle delen av troen. Den eneste logiske forklaringen er at de senere kristne har misforstått Jesus, slik jødene også misforsto ham. Jødene gikk til det ekstreme og erklærte Jesus for en bedrager, mens de senere kristne gikk til det ekstreme og erklærte at Jesus var guddommelig. Sannheten er at Jesus forkynte det samme budskapet som profetene i Det gamle testamentet. Det er et avsnitt i Bibelen som virkelig understreker kjernen i hans budskap. En mann kom til Jesus og spurte: «Hva er det første av alle bud? Jesus svarte: ‘Det første av alle bud er: Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én’.»^[33] Det første og største budet, den viktigste troen ifølge Jesus, er at det er Herren som er vår Gud, ikke han selv, og at Gud er én, ikke trefoldig. Hvis Jesus var Gud, ville han ha sagt «Jeg er Gud, tilbe meg», men han sa ikke det. Han gjentok vers 6:4 fra 5. mosebok i Det gamle testamentet og stadfestet at Gud er én, ikke trefoldig.

Jesu eksplisitte og implisitte utsagn om Gud

Dette utsagnet «… Herren er vår Gud, Herren er én’.»^[34], er et eksplisitt utsagn av Jesus hvor han bekrefter at det er Herren som er hans Gud og at Gud er én ifølge Bibelen. Det finnes ingen eksplisitte utsagn av Jesus hvor han sier at han selv er Gud eller at Gud er trefoldig. For å underbygge påstanden om at Gud er trefoldig eller at Jesus er en del av Gud, henvises det til kun implisitte Bibelvers. Eksplisitt betyr uttrykkelig. Når noe er eksplisitt er det uttrykt direkte. Implisitt betyr underforstått. Når noe er implisitt regner man med at det blir forstått selv om det ikke blir sagt direkte. Anta at en person sier at fargen på hans bil er svart. Dette er et eksplisitt utsagn. I en annen samtale sier han at bilen hans er mørk. Dette er et implisitt utsagn. Er det riktig å tolke hans andre utsagn om at bilen er mørk til å bety at bilen er mørk grå, mørk blå, mørk lilla eller en annen mørk farge? Selvfølgelig ikke! Det implisitte utsagnet må tolkes i lys av det eksplisitte. Så når mannen sier at bilen er mørk betyr det at den er mørk og det er underforstått at fargen er svart, for det har han allerede sagt. Dersom man ikke hadde en eksplisitt uttalelse fra vedkommende hvor han klargjorde at bilen er svart kunne man legitimert å tolke det som en annen mørk farge. Men når man har et eksplisitt utsagn, må det implisitte utsagnet tolkes i samsvar med det eksplisitte, ikke motsatt. Når Jesus sier ifølge Bibelen at «… Herren er vår Gud, Herren er én’.»^[35] må alle andre implisitte utsagn om Gud tolkes i samsvar med dette eksplisitte utsagnet – som også de tidligere profetene stod for – om at det er Herren som er Gud og at Gud er én. Man kan ikke tolke andre uklare Bibelske utsagn fra Jesus til å bety at Jesus er Gud og heller ikke at Gud er trefoldig. En slik tolkning vil være stikk i strid med det eksplisitte utsagnet. Å gjøre slik ville blitt blankt avvist både fra et juridisk ståsted og ut i fra sunn fornuft. Det logiske er dermed å tolke de uklare versene om Gud og Jesus i samsvar med de klare uttalelsene fra Jesus og alle de tidligere Profetene før Jesus sin lære om Gud.

Tidligere kristne

Det eksisterte mange sekter i den tidlige kristendommen.^[36] Det er kjent at konseptet om Jesu guddommelighet var uhørt for mange av de tidligste kristne grupperingene som f.eks. ebionittene som mente at Jesus var et menneske sendt av Gud, ikke guddommelig eller en del av Gud.^[37] Den trinitariske kristendommen, som er troen på at Faderen, Jesus og Den Hellige Ånd er én i tre personer, ble den dominerende sekten av kristendommen når den formelt ble statsreligion i Romerriket på 300-tallet.^[38] Kristne som fornektet at Jesus var Gud, ble forfulgt av de romerske myndighetene. Dette kommer blant annet frem i Arius sitt brev til Eusebius hvor han skrev: «Vi blir forfulgt fordi vi sier at Sønnen har en begynnelse, men at Gud er uten begynnelse.»^[39] Det var først på denne tiden at troen på treenigheten ble utbredt blant kristne. Det var allikevel flere tidlige kristne bevegelser som fornektet treenigheten; adoptianismen og arianismen er blant de mest kjente. Dr. Jerald Dirks, som er en ekspert på tidlig kristendom, sa følgende: «Tidlig kristendom var svært splittet om spørsmålet angående Jesu natur. De ulike adoptianistiske standpunktene i tidlig kristendom var mange og til tider dominerende. Man kan til og med spekulere om at ariansk og nestoriansk kristendom kan være en svært betydelig kilde innen kristendommen i dag, hvis det ikke hadde vært for at disse to grenene av kristendommen – som var lokalisert hovedsakelig i Midtøsten og i Nord-Afrika – var så lik den islamske læren om Jesu natur, at de ganske naturlig ble absorbert inn i islam i begynnelsen av det syvende århundre.»^[40] Det var altså mange sekter i tidlig kristendom, hver med sine oppfatninger om Jesus, og med sine egne bibelversjoner. Hvem kan man si fulgte Jesus sin sanne lære? Det er ikke fornuftig at Gud sender utallige profeter, som Noah, Abraham og Moses, for å fortelle mennesker at de skal tro på én Gud, og så plutselig sender et totalt ulikt budskap om treenigheten, som motsier Hans tidligere profeters lære. De kristne som trodde at Jesus var en menneskelig profet og ikke noe annet, fulgte Jesus sin sanne lære. Deres gudskonsept var det samme som profetene lærte i Det gamle testamentet.

Jesus i islam

Den islamske troen om Jesus avmystifiserer hvem han egentlig var. Jesus var utvalgt av Gud som profet og sendt til det jødiske folk. Han har aldri forkynt at han selv var Gud eller Guds sønn. Han ble mirakuløst født uten far, og utførte mange fantastiske mirakler med Guds tillatelse, slik tidligere profeter før ham også gjorde. Blant Jesus sine mirakler var at han helbredet de blinde og de spedalske, og vekket til live de døde. Muslimer tror at Jesus kommer tilbake før Dommens Dag for å bringe rettferdighet og fred i verden. Det islam lærer om Jesus er lik troen til noen av de tidlige kristne. I Koranen henvender Gud seg til de kristne, og sier om Jesus (oversettelse av betydningen): «Å Bokens folk, ikke overdriv i deres religion, og ikke si noe om Allah unntatt sannheten. Messias, Jesus – sønn av Maria, var ikke noe mer enn en budbringer fra Allah og Hans ord rettet mot Maria, og en ånd fra Ham. Så tro på Allah og Hans sendebud, og ikke si ‘treenighet’ – stopp [dette], det er bedre for dere. Allah er bare én Gud, Han er langt over å ha en sønn. Til Ham tilhører alt i himmelen og jorden, og Allah er tilstrekkelig i håndtering av affærer.»^[41]

Bibelen, fornuft og historiske fakta bekrefter at Jesus ikke er Gud. Gjennom historien har Gud sendt profeter til menneskeheten med ett og samme formål. De ble alle sendt for å bringe sine folkeslag tilbake til tilbedelsen av Gud alene. Det ser man ved å observere profetenes lære. Det essensielle ved Moses og Jesus sin lære var at all tilbedelse skulle kun rettes til Gud. Når en nasjon begynte å tilbe andre ved siden av Gud, sendte Gud en ny budbringer. Allah sier i Koranen (oversettelse av betydningen): «Og Vi har sannelig sendt til enhver nasjon en budbringer [som sier:] ‘Tilbe Allah og unngå falske guder.’»^[42] Fordi de senere kristne ikke holdt seg til Jesu monoteistiske lære, sendte Gud profeten Muhammed (fred være med ham) for å gjenopplive budskapet. Gud sa i Koranen om de kristne (oversettelse av betydningen): «De har sannelig begått vantroskap de som sier ‘Allah er Messias – sønnen av Maria’, mens Messias har sagt ‘Å Israels barn! Tilbe Allah, min Herre og deres Herre.’ For den som assosierer andre i tilbedelse med Allah, har Allah visselig forbudt Paradiset, og Ilden vil være hans oppholdssted, og for illgjerningsmennene er det ingen hjelpere.»^[43] Videre sa Gud om Seg Selv (oversettelse av betydningen): «Si: ‘Han er Allah, (Den) Éne. Allah, Den Evigvarende. Han verken føder eller er selv blitt født, og det er ingen som er lik Ham.’»^[44]

Jesus var muslim

Ordet islam betyr å underordne sin vilje til Gud. En muslim er per definisjon en som underordner seg Gud. Jesus sa ifølge Bibelen: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Som jeg hører dømmer jeg, og min dom er rettferdig, fordi jeg søker ikke min egen vilje, men viljen til Ham som har sendt meg.»^[45] Jesus underordnet seg Gud og var per definisjon en muslim. Å bli muslim er ikke å gå vekk fra Jesu budskap, det er å gå tilbake til budskapet og anerkjenne Jesu arvtager; profeten Muhammed (fred være med dem begge).

Anta at noen jobber i en bedrift og får en brukermanual å jobbe etter. Sjefen sender en leder som forklarer manualen. Noen generasjoner senere er den originale manualen forsvunnet og folket har misforstått restene som er igjen av manualen. Så sender den daværende sjefen en ny manual alle skal jobbe etter. De ansatte kan ikke insistere på å følge den gamle manualen. De må følge den nye som er sendt. På samme måte var det feil av jødene å ikke følge Jesus da han kom med en ny veiledning fra Gud. Slik er det også feil av de kristne å ikke følge Muhammed som kom med den endelige veiledningen fra Gud. Jødene gjør urett ved å insistere på å benekte Jesus og hans budskap. Slik gjør også de kristne urett ved å benekte Muhammed og hans budskap. For budskapet og budbringeren var sendt fra Gud, både når det gjaldt Jesus og når det gjaldt Muhammed (fred være med dem begge).

Konklusjon

Ved å se på Bibelen, Koranen, de historiske fakta og gjennom logisk tankegang, kommer man fram til at Jesus ikke var Gud, Guds sønn eller guddommelig på noen som helst måte. Han var Messias og en av de mektigste profetene sendt av Gud som utførte mirakler ved Guds tillatelse. Fordi folk gikk vekk fra Jesu monoteistiske lære sendte Gud profeten Muhammed (fred være med ham) for å bringe folket tilbake til å tilbe og underkaste seg Gud alene. Hvis man vil følge Gud og Hans sendebud Jesus (fred være med ham), må man bli muslim og anerkjenne Jesu arvtager; profeten Muhammed (fred være med ham). Hvis du har tvil om Muhammed (fred være med ham) var en sann profet, les: «Muhammed: Løgner, vrangforestillinger eller sann profet?»

^[1] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Markus, kap. 10 vers 18.

^[2] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Johannes, kap. 5 vers 30.

^[3] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Johannes, kap. 20 vers 17.

^[4] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Johannes, kap. 17 vers 3.

^[5] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Johannes, kap. 14 vers 28.

^[6] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Matteus, kap. 15 vers 9.

^[7] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Matteus, kap. 24 vers 36.

^[8] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Johannes, kap. 6 vers 57.

^[9] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Matteus, kap. 26 vers 39.

^[10] Oversettelse av Bibelen, Andre Mosebok, kap. 33 vers 20.

^[11] Oversettelse av Bibelen, Fjerde Mosebok, kap. 23 vers 19.

^[12] Oversettelse av Bibelen, Andre Krønikebok, kap. 6 vers 18.

^[13] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Matteus, kap. 21 vers 10-1.

^[14] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Johannes, kap. 4 vers 19.

^[15] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Johannes, kap. 4 vers 44.

^[16] Oversettelse av Bibelen, Malaki, kap. 3 vers 6.

^[17] Oversettelse av Bibelen, Andre Mosebok, kap. 4 vers 22.

^[18] Oversettelse av Bibelen, Jeremia, kap. 31 vers 9.

^[19] Oversettelse av Bibelen, Salmenes bok, kap. 2 vers 7.

^[20] Oversettelse av Bibelen, Første Krønikebok, kap. 28 vers 6.

^[21] Oversettelse av Bibelen, Paulus’ brev til romerne, kap. 8 vers 14.

^[22] Oversettelse av Bibelen, Paulus’ brev til efeserne, kap. 4 vers 06.

^[23] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Johannes, kap. 20 vers 17.

^[24] Oversettelse av Bibelen, Første Mosebok, kap. 43 vers 19-20.

^[25] Oversettelse av Bibelen, Apostlenes gjerninger, kap. 3 vers 13.

^[26] Shirley C. Guthrie, Christian Doctrine, rev. utg. (Louisville, Kentucky: Westminster John Knox Press, 1994) 76-7.

^[27] Oversettelse av Bibelen, Johannes’ første brev, kap. 5, vers 7.

^[28] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Johannes, kap. 10 vers 30.

^[29] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Johannes, kap. 10 vers 28-30.

^[30] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Johannes, kap. 10 vers 31-6.

^[31] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Johannes, kap. 17 vers 20-3.

^[32] Oversettelse av Bibelen, Femte Mosebok, kap. 6 vers 4.

^[33] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Markus, kap. 12 vers 28-9.

^[34] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Markus, kap. 12 vers 29.

^[35] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Markus, kap. 12 vers 29.

^[36] Se John Evans, History of All Christian Sects and Denominations, 2. utg. (New York: James Mowatt & Co., 1844).

^[37] Se Kaufmann Kohler, «EBIONITES,» Jewish Encyclopedia (New York, Funk & Wagnalls Company, 1906) JewishEncyclopedia.com, Web, 29. april 2016. <http://jewishencyclopedia.com/articles/5411-ebionites>.

^[38] Se John L. McKenzie, Dictionary of the Bible (New York: The Bruce Publishing Company, 1965) 899.

^[39] Sitert i Edward Peters, Heresy and Authority in Medieval Europe (Philadelphia: University of Pennsylvania Press, 1980) 41.

^[40] Jerald Dirks, «Islamic Trajectories in Early Christianity,» online videoklipp, YouTube, YouTube, 30. mars 2009, Web, 1. juli 2015. <https://youtube.com/watch?v=8JlSd_w2Nyk>.

^[41] Oversettelse av Koranen, kap. 4 vers 171.

^[42] Oversettelse av Koranen, kap. 16 vers 36.

^[43] Oversettelse av Koranen, kap. 5 vers 72.

^[44] Oversettelse av Koranen, kap. 112 vers 1-4.

^[45] Oversettelse av Bibelen, Evangeliet etter Johannes, kap. 5 vers 30.