Evolusjonen motbeviser ikke Gud

Evolusjon er en prosess, som utallige andre prosesser på jorden, det er ikke et argument mot Gud. Det finnes mange naturlige mekanismer i verden, som f.eks. vannets kretsløp, men vannets kretsløp motbeviser ikke Guds eksistens. Samtlige mekanismer er som regel et tegn på eksistensen av en organisator eller samordner. Evolusjon er også en mekanisme, avhengig av en intelligens som setter den i gang.

Charles Darwin trodde på Gud, selv etter utgivelsen av The Origin of Species. Han skal ha sagt:

«(Fornuften forteller om) det ekstreme problemet, eller snarere vanskeligheten med å forstå dette enorme og vidunderlige universet, inkludert mennesket, med sin evne til å se langt tilbake og langt fremover i tid, som et resultat av tilfeldighet eller nødvendighet. Når jeg så reflekterer, føler jeg meg tvunget til å se på en uforårsaket årsak med et intelligent sinn, i noen grad tilsvarende menneskets, og jeg fortjener å bli kalt en teist.»^[1]

Darwin trodde på Gud mesteparten av sitt liv, skjønt han senere i livet begynte å tvile, grunnet problematikken om ondskap (les: Hvorfor finnes ondskap og lidelse?).

Forestill deg at vi mennesker hadde skapt roboter som til slutt var i stand til å reprodusere og forbedre seg selv i henhold til sitt miljø; mennesker dør ut, og millioner av år senere, kommer roboter opp med en teori om sin utvikling, basert på deler av gamle maskiner som de har gravet opp. På ingen måte ville deres teori ha motbevist menneskets eksistens; det ville heller vært et tegn på en høyere intelligens som skapte dem.

Å tro på evolusjonen

Det er ingen tvil om at evolusjonsteorien er en sterk idé for mange mennesker. Den er sterk fordi den er enkel og tilsynelatende forklarer fenomener vi ser og som kan observeres, som for eksempel fossiler. Vi kan stort sett akseptere ideen om at skapninger, innenfor visse rammer, kan ha utviklet seg gjennom små faser til å bli de komplekse og forskjellige organismene vi har i dag. Dette er absolutt en mulighet, men det eksisterer forbehold. Man kan ikke tro at disse prosessene er fullstendig blottet for og separate fra Guds makt og veiledning. Hvis det foregår en evolusjon er det fordi Gud er den som utvikler skaperverket. Vi kan ikke akseptere premisset om at disse bare er naturlige prosesser som ikke har noe å gjøre med makten og kunnskapen til Skaperen, fordi evolusjonsteorien gir ikke svar på hvordan universet kan ha kommet til eksistens. Det er også en forskjell mellom å akseptere evolusjonsteorien på et generelt grunnlag kontra det å tro at den er gjeldende for alle levende organismer, inkludert mennesket. Det er mye som reiser tvil ved troen om at mennesket, et vesen med en slik avansert hjerne, intellekt og evne til å ta frie valg, kan ha hatt felles stamfar som aper og er fra en felles primat. Dette betyr ikke at evolusjonsteorien ikke kan være sann ved andre skapninger som kan ha utviklet seg, det betyr bare at den logisk sett ikke kan være gjeldende for alle vesener. Hentyder dette at det ikke kan ha fantes menneskelignende vesener før oss? Det er absolutt mulig at Skaperen har skapt vesener som ligner på mennesker i mer eller mindre grad, men dette må ha vært vesener som menneskene har vært uavhengig av. Det som gjør oss forskjellig fra dyr er hovedsakelig evnen til å velge om vi skal underkaste oss Gud eller ikke. Hva derimot vitenskapen sier om evolusjonsteorien er en annen sak, og det diskuteres i de neste punktene av artikkelen.

Vitenskapsmenn er uenige om teorien

Noen forskere tror på evolusjonsteorien, andre forskere forkaster den. Det er f.eks. over 800 vitenskapsmenn som ikke tror på evolusjonsteorien som har signert under følgende utsagn kalt The Scientific Dissent From Darwinism:

«Vi er skeptiske til påstander om evnen til vilkårlige mutasjoner og naturlig utvalg til å redegjøre for kompleksiteten av liv. Grundig undersøkelse av bevisene for darwinistisk teori bør oppmuntres.»^[2] 

The Scientific Dissent From Darwinism er en kort offentlig uttalelse av forskere som uttrykker sin skepsis til neo-darwinismens hovedpåstand, om at naturlig utvalg basert på tilfeldige mutasjoner, er den primære mekanismen for utviklingen av livets kompleksitet. Anerkjente vitenskapsmenn som har signert uttalelsen inkluderer evolusjonsbiolog og lærebokforfatter Dr. Stanley Salthe; kvantekjemiker Henry Schaefer ved Universitetet i Georgia; medlem av U.S. National Academy of Sciences Philip Skell; Lyle Jensen ved American Association for the Advancement of Science Fellow; embryolog Lev Beloussov ved Russian Academy of Natural Sciences; og genetiker Giuseppe Sermonti, pensjonert redaktør ved Rivista di Biologia / Biology Forum og oppdageren av genetisk re-kombinasjon i antibiotikaproduserende penicillin og streptomyces.^[3]

Så det er klart at det er uenighet blant forskerne om gyldigheten av evolusjonsteorien. Men uansett om en skal velge å tro at evolusjonsteorien er sann, så er ikke teorien på noen måte i strid med troen på Gud.

Alt ved evolusjonsteorien er ikke en realitet ifølge filosofien av vitenskap

I løpet av de siste tiårene har det vært økende diskurser om vitenskap, evolusjon, og troen på Gud. Det er en skjult forutsetning i denne voksende diskusjonen. Forutsetningen er at vitenskap produserer sikkerhet, at evolusjonen er et faktum, og at vitenskap er den eneste måten man kan etablere eller bekrefte sannhetspåstander. Det har altså blitt hevdet at evolusjonsteorien er blitt etablert som et vitenskapelig faktum. Men er dette virkelig noe som representerer sakens realitet? La oss utforske det som kan kalles en grunnleggende tilnærming til diskusjonen, eller som noen ganger refereres til som en epistemisk tilnærming. Denne tilnærmingen avslører den falske antagelsen om at evolusjonsteorien er et faktum, eller er sikker. Ved å forstå den vitenskapelige metoden og filosofien av vitenskap, og anvende konseptene og prinsippene på evolusjonsteorien, vil det bli klart at den ikke er et faktum, og dermed ikke når graden av sikkerhet. I sammenheng med vår diskusjon er ordene «faktum» og «sikkerhet» brukt om hverandre. De betyr representasjonen av sakens realitet (virkeligheten).

Filosofien av vitenskap produserer – som oftest – ikke sikker kunnskap. Når filosofien av vitenskap er forstått og tatt i bruk på evolusjonsteorien, blir konklusjonen at den ikke er et faktum, og at den ikke har nådd graden av sikkerhet. Dette utsagnet betyr at konklusjonene eller implikasjonene fra teoretiske modeller og eksperimentell data – som oftest – ikke gir grader av kunnskap som kan bli beskrevet som sikker. Vitenskapens mangelfulle, eller ikke-sikre natur, skyldes store metafysiske antagelser, som gjøres for å tolke vitenskapelige resultater. Dette inkluderer teoretisk og eksperimentell bias, som avslører den relative naturen til vitenskapelige konklusjoner. Når disse antagelsene forstås og anvendes på evolusjonsteorien, vil konklusjonen bli klar – den er ikke et faktum, og den har ikke nådd den graden av sikkerhet.

Rupert Sheldrake, en av verdens mest innovative biologer og forfattere, sier: «Enhver som har utført vitenskapelig forskning, vet at dataene er usikre, at mye avhenger av hvordan de tolkes, og at alle metoder har sine begrensninger.»^[4]

Evolusjonsteorien og problemet med induksjon

Induksjon er et av problemene evolusjonsteorien møter. Induksjon er en tankeprosess hvor man konkluderer ved å gå fra det spesifikke til det generelle. Argumenter basert på induksjon kan variere i sannsynlighet fra meget lav til meget høy, men alltid mindre enn 100 %. Her er et eksempel på induksjon: «Jeg har observert at å bokse en boksesekk korrekt med hansker aldri påfører skader. Derfor vil ingen noensinne bli skadet ved å bruke en boksesekk.» Som du kan se fra eksempelet står induksjon overfor et stort problem som er den manglende evnen til å garantere konklusjonen, fordi en generalisering ikke kan gjøres fra et begrenset antall observasjoner. Problemet med induksjon er derfor, at det ikke kan produsere sikkerhet. Siden evolusjonsteorien er basert på induktive generaliseringer fra data, inkludert direkte og indirekte observasjoner, vil konklusjonene fra disse aldri bli sikre.

Evolusjonsteorien og problemet med empirisme

Et annet problem som evolusjonsteorien står overfor er knyttet til empirisme. Empirisme går ut på at vi ikke har noe kilde til kunnskap om et emne, eller om konseptene vi bruker i et emne, bortsett fra sanseerfaring. Siden empirisme brukes som en metafysisk antagelse for å rettferdiggjøre evolusjonen, kan den ikke hevdes å være sikker, da det største problemet er det uobserverte. Det kan antas at våre observasjoner ikke omfatter alle fenomener, og derfor er evolusjonen tentativ, med andre ord kan den forandres basert på fremtidige observasjoner. For at evolusjonsteorien skal være sikker, må alle fenomener relatert til endringen i de arvede karakteristikkene av biologiske populasjoner over påfølgende generasjoner ha blitt observert. Inklusivt observasjon av alle evolusjonære prosesser som forårsaker mangfold på ethvert nivå inkludert arter og individuelle organismer.

Debatten er fortsatt gående

Fra et eksperimentelt og teoretisk perspektiv er det mange akademikere som har publisert fagfellevurdert arbeid som fortsatt stiller spørsmål ved evolusjonsteoriens koherens. For eksempel en artikkel publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Bioremediation, Biodiversity and Bioavailability, skrevet av Wolf-Ekkehard Lönnig, Kurt Stüber, Heinz Saedler og Jeong Hee Kim, kalt Biodiversity and Dollo’s Law: «To What Extent can the Phenotypic Differences between Misopates orontium and Antirrhinum majus be Bridged by Mutagenesis», konkluderte at «debatten fortsetter om mutasjoner og seleksjon alene kan være tilstrekkelig for å produsere alle de nye genetiske funksjoner og nyskapninger som er nødvendige for cytoplasmaet, membranene, og celleveggene.»^[5]

Konklusjon

Det kan konkluderes med at det ikke er enighet blant forskere om at denne teorien er sann. Det er f.eks. over 800 forskere som har signert en uttalelse hvor de gir uttrykk for sin skepsis til teorien. Det kommer også frem at ikke bare har mange misforstått evolusjonsteorien, men de har misforstått vitenskap i seg selv. Evolusjonsteorien kan være en koherent forklaring basert på dens egne metafysiske antagelser, teoretiske begrensninger og filosofiske forutsetninger, men det er ikke sikker kunnskap. Det er ikke en representasjon av en saks realitet (virkeligheten). Dette er fordi den vitenskapelige metoden er begrenset, og de intellektuelle verktøyene som brukes til å forstå resultatene og data fra vitenskapelige eksperimenter – som oftest – ikke produserer sikkerhet. Debatten om evolusjonsteoriens koherens er fortsatt gående. Evolusjonsteorien motbeviser heller ikke Gud. Selv hvis enkelte aspekter av evolusjonsteorien skulle være sanne, slik som troen om at noen dyr har utviklet seg, betyr ikke det at Gud ikke eksisterer. Troen på en skaper som skapte universet er fortsatt den mest rasjonelle forklaringen på hvordan universet ble til, og evolusjonsteorien påvirker ikke det. Om du har tvil ved Guds eksistens, les «Finnes det en Gud?», deretter «Hvordan forstår vi Gud?», om du har lest disse artiklene allerede, gå videre til «Hva er meningen med livet?»

^[1] Charles Darwin, The Autobiography of Charles Darwin 1809-1882, red. Nora Barlow (London: Collins, 1958) 92-3.

^[2] «A Scientific Dissent From Darwinism,» Dissent from Darwin, Web, 4. april 2014. <http://dissentfromdarwin.org>.

^[3] «FAQ,» Dissent from Darwin, Web, 4. april 2014. <http://dissentfromdarwin.org/faq.php>.

^[4] Rupert Sheldrake, The Science Delusion (London: Coronet, 2012) 298.

^[5] Wolf-Ekkehard Lönnig m.fl., «Biodiversity and Dollo’s Law: To What Extent can the Phenotypic Differences between Misopates orontium and Antirrhinum majus be Bridged by Mutagenesis,» Bioremediation, Biodiversity and Bioavailability 1.1 (2007): 1-30.