Skaperens natur

Hvis du har kommet så langt og lest med et åpent sinn og brukt fornuft til å avgjøre hva som er rett og galt, bør du være enig i at det må finnes en skaper av universet, eller at det i det minste er den mest logiske og rasjonelle forklaringen. Ut i fra de premissene vi har blitt enige om kan vi komme frem til en viss forståelse av Skaperens natur. Det er tross alt ikke navnet på denne skaperen som er av betydning, det er konseptet. Om du kaller skaperen for Gud, Jehova, Jahwe, Allah eller Skaperen, er det ikke det som utgjør den største forskjellen. Det som utgjør en forskjell er hva disse ordene betyr eller refererer til. Når vi her bruker ordet «Skaperen» eller «Gud», snakker vi om per definisjon den første årsaken til alt som er skapt.

Våre begrensninger

Hva vi kan forstå med vårt intellekt er svært begrenset. Mye ved Skaperens natur er umulig for mennesket med sitt begrensede intellekt å forstå. Det er fordi vi rett og slett ikke har kunnskap om det. Fornuft nødvendiggjør troen på Gud, og den samme fornuft setter grenser for hvor mye vi kan forstå ved Guds natur. Vi kan for eksempel forstå at Gud er evig, men hvordan Gud er evig er utenfor vår forståelse da konseptet om evighet ikke er noe som mennesket har opplevd. Vi vet for eksempel at ifølge astrofysikk utvider universet seg, men vårt intellekt er begrenset og kan ikke si hva konkret som er på andre siden av universet. For å illustrere hvor begrenset vårt intellekt er kan du i ditt hode forsøke å forme en ny skapning som ikke er basert på noe som dine øyne har sett, ører har hørt eller dine sanser har opplevd. Klarer du det? Det er ikke mulig, fordi hva enn du forestiller deg vil alltid være basert på noe du har sett, hørt eller opplevd. Innenfor det vårt intellekt tillater kan vi utlede de følgende premisser for Skaperen ut ifra det vi til nå har blitt enige om.

Skaperen er uavhengig av alt

I 1968 og 1970 publiserte de britiske astrofysikerne Stephen Hawking, George Ellis, og Roger Penrose artikler som utvidet Einsteins teori om generell relativitet til å omfatte målinger av tid og rom.^[1] Ifølge beregningene deres har tid og rom en endelig begynnelse som tilsvarte opprinnelsen til materie og energi.^[2] Det vil altså si at det vi opplever som tid og rom ble skapt ved Big Bang. Skaperen eksisterte før all annen eksistens, noe som nødvendiggjør at Skaperen er uavhengig av alt inkl. tid og rom. Hadde Skaperen vært avhengig av noe, ville vi per definisjon ikke snakket om den første årsaken til alt som eksisterer. Det er fordi den første årsaken er den som fikk alt annet til å eksistere, og kan per definisjon ikke være avhengig av noe annet. Koranen beskriver Gud slik (oversettelse av betydningen): «Og den som strever, strever bare (til fordel) for seg selv. Sannelig, Allah er fri fra behov for verdenene.»^[3]

Skaperen er uskapt og evig          

Det at Skaperen er uavhengig av alt vil si at den må være uskapt, for ellers ville den være avhengig av en annen skaper og ville per definisjon ikke vært den første årsaken, og det er den første årsak vi snakker om. Fordi Skaperen er uskapt må den være evig, dvs. at den alltid har eksistert. Fordi den er uavhengig av alt og det dermed ikke kan eksistere noe som kan bringe den til ende, vil det si at den alltid vil eksistere. Spørsmålet «hvem skapte den første årsaken til alt som eksisterer?» er per definisjon et feil spørsmål. Det kan sammenlignes med å spørre «hvor mange innbyggere er det i Norges hovedstad London?» Spørsmålet er feil, fordi London er ikke Norges hovedstad. På samme måte er ikke den første årsak noe skapt, så da oppstår ikke spørsmål om hvem som skapte den første årsaken. Den første årsak er per definisjon den første og må som nevnt dermed være evig.

Om vi for argumentets skyld snakker om en skaper som ikke er første årsak vil man kunne spørre om hvem som skapte skaperen. Det neste spørsmålet der igjen vil være hvem som skapte skaperen til skaperen, og slik ville det ha fortsatt i et uendelig løp. Dette kan ikke være tilfellet fordi vi har konkludert at det mest rasjonelle svaret på vår eksistens er at det finnes en skaper og hvis vi sier at skaperen må ha en skaper som skapte den, og den må igjen ha en skaper som skapte den og vi fortsetter slik i det uendelige, vil det være en uendelig kjede med skapere som skaper skapere, og selve skapelsen av universet ville aldri forekommet, og vi vet at universet eksisterer. Man kan forestille seg følgende scenario: En person har reservert en splitter ny bok i et bibliotek. Etter ventetiden er omme får vedkommende beskjed om at boken er ankommet, og han drar for å hente den. Rett etter å ha fått boken overlevert spør han bibliotekaren om det var noen før ham på ventelisten. Fordi vedkommende måtte stå på venteliste kan bibliotekaren svare én av følgende alternativer:

1. Det var noen på ventelisten.
2. Det var uendelig mange på ventelisten.

Å si at det var noen på ventelisten er logisk, men å si at det var uendelig mange på ventelisten er både irrasjonelt og umulig. For da ville vedkommende aldri fått lånt boken, og faktumet er at han allerede står med boken i sine hender. På tilsvarende vis er det en fysisk umulighet at universet eksisterer dersom en setter som kriterium at universets skaper er skapt, og at det dermed må eksistere en uendelig rekke med skapere. For hvis en først hevder at skaperen av universet er skapt, vil en fortsette å hevde at skaperen av universets skaper også er skapt, og slik vil det fortsette i det uendelige. På samme måte som det er umulig å ha boken i hendene hvis det var et uendelig antall personer på ventelisten før vedkommende, er det umulig at universet eksisterer hvis det hadde vært en uendelig kjede med skapere. Konklusjonen blir at det mest fornuftige svaret en kommer til er at Skaperen av universet må være evig, den har alltid eksistert og vil alltid eksistere. Koranen beskriver Allah som (oversettelse av betydningen): «… Den Evigvarende. Han verken føder eller er selv blitt født …»^[4] I et annet vers står det (oversettelse av betydningen): «Han er Den Første og Den Siste …»^[5]

Skaperen har annerledes natur enn skaperverket

Skaperens natur må være annerledes enn skaperverkets natur, fordi hvis deres natur var den samme, ville vi sittet igjen med det samme, altså mer skapelse. Det er fordi å være en uskapt skaper, er det stikk motsatte av å være en skapt skapning. Til sammenligning; vått kan ikke per definisjon være tørt, noe kan ikke være i eksistens og i ikke-eksistens samtidig. To helt motstridende ting kan ikke ha samme natur. Skaperen er dermed heller ikke i skapelsen eller skapelsen i Skaperen, for det vil innebære at noe uskapt er i noe skapt eller at noe skapt er i noe uskapt. Noe som eksisterte før all skapelse kan ikke være bundet av skaperverkets rammer og heller ikke ha samme natur som det som er skapt ved å blandes inn i det skapte.

Om Skaperen har visse attributter med samme navn som skapte vesener sine attributter, er ikke disse attributtene like fordi skapelsen må være annerledes enn Skaperen. Om Skaperen for eksempel har egenskapen av barmhjertighet, kan ikke menneskets barmhjertighet sammenlignes med Skaperens barmhjertighet. Skaperens egenskaper er absolutte og perfeksjonerte i sin form, mens skapelsens egenskaper er begrensede. Koranen sier om Allah (oversettelse av betydningen): «... det er ingen som er lik Ham.’»^[6]

Skaperen er ikke av mannlig eller kvinnelig kjønn

Det er ikke noe som tilsier at Skaperen er hankjønn, hunkjønn, eller intetkjønn. Selv om ordet «Han» ofte brukes for å omtale Skaperen, refererer det ikke til kjønnet. Dette er bare en talemåte og det er innforstått at man ikke snakker om kjønn. Det å hevde at Skaperen har et kjønn slik vi mennesker eller dyr har kjønn, vil uansett være å gjøre Skaperen lik skapelsen.

Skaperen har visdom og vilje

Måten dette universet og mennesket er designet på, den perfekte kombinasjonen av alt som må til for at vår eksistens skal finne sted, krever visdom av den som har fått det hele til å skje. Det at Skaperen faktisk fikk det til å skje viser at Skaperen har en vilje.

Skaperen har kunnskap om alt

Skaperen har kunnskap om fortid, nåtid og fremtid. Det må være slik for det er Skaperen som har skapt det hele og Skaperen er ikke bundet av det vi opplever som tid. Koranen sier om Allah (oversettelse av betydningen): «… Han vet hva som skjer med dem i denne verden og hva som vil skje med dem i det Hinsidige, og de omfatter ikke noe av Hans kunnskap unntatt det Han vil …»^[7]

Skaperen er kun én

Det kan bare være én unik, evig, selvforsynt og intelligent skaper med vilje som er uavhengig av tid og rom. Hvis det var mer enn én ville ikke de nevnte egenskapene kunnet finne sted. Det kan ikke eksistere to eller tre som er evige, og ubegrenset av rom og tid. For argumentets skyld, om det skulle kunne eksistere flere selvforsynte, uavhengige og intelligente skapere av universet, ville det før eller siden oppstå uenigheter mellom dem. Når uenighetene oppstod ville kun én ha fått sin vilje, eller tilintetgjort de andre, eller så ville universet kollapset pga. deres kriger seg i mellom. Om én fikk sin vilje, ville vedkommende være overlegen de andre. Om én tilintetgjorde de andre, ville de andre ikke være evige. Hvis de kriget mot hverandre, ville universet ikke kunnet eksistere med en slik orden vi kan observere i himmelen, på jorden og i vårt daglige liv. Med andre ord, det kan kun være én evig, intelligent og selvforsynt skaper av alt. Så hvordan man enn ser på det, er det rasjonelt at Skaperen er kun én, og det finnes heller ikke noe bevisgrunnlag for å påstå at det er flere skapere. Koranen sier (oversettelse av betydningen): «Allah har ikke født noen sønn, og det er ingen guder sammen med Ham. (Hvis det hadde vært flere guder), ville visselig enhver gud tatt det den hadde skapt, og noen av dem ville forsøkt å overkomme andre. Æret være Allah over slik de beskriver Ham.»^[8] En liten ting å bemerke er at i Koranen betegner Gud seg selv som «Vi». I denne konteksten menes det ikke at det er flere guder. Dette er kun en betegnelse for respekt og formalitet.

Skaperen er allmektig

Ut i fra det vi kan observere av skaperverket og den informasjonen vi har, er det rasjonelt å konkludere at Skaperen har makt til å gjøre det den vil i samsvar med dens natur. Den har makt fordi den har skapt hele universet, alle skapninger vi kjenner til og alt annet som eksisterer. Koranen sier om Skaperen (oversettelse av betydningen): «Velsignet er Ham i Hvis hånd er herredømmet, og Han har makt over alle ting.»^[9] Skaperen gjør kun det som er i Hans natur fordi noe annet vil ikke lenger være en beskrivelse av Skaperen ut i fra de premissene vi har blitt enige om. F.eks. så er Skaperens natur at den er evig, dvs. si at den ikke slutter å eksistere. Om noen hevdet at Skaperen eller en del av Skaperen døde vil det være en feil påstand fordi universets eksistens nødvendiggjør en evig skaper.

Konklusjon

Vi har tidligere konkludert at den mest rasjonelle forklaringen på vår og universets eksistens er at det finnes en skaper som har skapt oss. Vi vet nå at denne skaperen er den første årsaken, uavhengig av alt, ubegrenset av tid og rom, evig, annerledes fra skaperverket, har visdom og vilje, har kunnskap om alt, og er kun én og allmektig.

Før du går videre kan det kanskje være at du har noen spørsmål som du føler at du må ha svar på:

1. Hvorfor finnes det ondskap og lidelse?
2. Motbeviser evolusjonsteorien Gud?
3. Hvorfor kan vi ikke se Gud?
4. Har universet en begynnelse?
5. Kan det være andre forklaringer på universets finjustering?
6. Motbeviser spontane hendelser i kvantevakuum Guds eksistens?
7. Er universets størrelse et tegn på dårlig design?

Dersom du ikke har så mye tid eller ikke har behov for å gå dypere gjennom de nevnte spørsmålene, er de neste og viktigste spørsmålene som dukker opp de følgende: Hva er meningen med livet? Hvorfor er vi egentlig her? Hva er det Skaperen vil ha fra oss? Det neste blir da å utforske disse spørsmålene og finne ut hva som virkelig er meningen med livet!

Neste steg: Hva er meningen med livet?

^[1] Se Stephen William Hawking og George F.R. Ellis, «The Cosmic Black-Body Radiation and the Existence of Singularities in our Universe,» Astrophysical Journal 152 (1968): 25-36; Stephen William Hawking og Roger Penrose, «The Singularities of Gravitational Collapse and Cosmology,» Proceedings of the Royal Society of London 314-A (1970) 529-548.

^[2] Se Mark Eastman og Chuck Missler, The Creator: Beyond Time and Space (Costa Mesa, CA: The Word For Today, 1996) 11.

^[3] Oversettelse av Koranen, kap. 29 vers 6.

^[4] Oversettelse av Koranen, kap. 112 vers 2-3.

^[5] Oversettelse av Koranen, kap. 57 vers 3.

^[6] Oversettelse av Koranen, kap. 112 vers 4.

^[7] Oversettelse av Koranen, kap. 2 vers 255.

^[8] Oversettelse av Koranen, kap. 23 vers 91.

^[9] Oversettelse av Koranen, kap. 67 vers 1.